fredag, december 04, 2009

Amnesty gör sig irrelevanta

Ekot rapporterar om Amnestys nya linje: att inte ge uppehållstillstånd till medlemmar i terroristorganisationer är ett brott mot folkrätten.

Människorättsorganisationen Amnesty anser att regeringens beslut i förra veckan att inte låta Ahmed Agiza och Mohammed Alzery från Egypten få uppehållstillstånd i Sverige strider mot folkrätten och är fattat på rättsosäker grund.
Det är ju fantastiskt. Visst kan Sverige kritiseras för att ha låtit utvisa de bägge till förmodad tortyr i Egypten. Det är rimlig kritik, även om man faktiskt bemödade sig med att skaffa garantier från Egypten om att de bägge skulle behandlas humant.

Men att de bägge därför skulle ha rätt till uppehållstillstånd i Sverige är ju bara löjligt. En stat måste ha rätt att försvara sig från yttre hot, och det är verkligen ingen mänsklig rättighet att fritt bosätta sig i Sverige.

Anledningen till utvisningen var ju de bägges misstänkta samröre med islamistiska terrororganisationer i Egypten.

Norska Dagbladet intervjuade häromdagen den danske journalisten Morten Skjoldager, som nyss skrivit boken Truslen indefra - De danske terrorister. Han beskrev tydligt hur terrorister systematiskt har utnyttjat godtrogenheten i asylsystemen.
Da dansk politi i 1993 arresterte tre egyptere fra Jylland, fant de en lang liste med kjemikalienavn. Det så ut som en oppskrift på sprengstoff, en terrorsak var under opprulling. Hos en av de arresterte, Mohamed Shaaban Hassanei, fant politiet en tosiders asylsøkermanual laget av terrororganisasjonen Jamaa al-Islamiyya.

Den ga gode råd til medlemmer som skulle søke asyl i europeiske land. Det het at man skulle oppgi medlemskap i terrororganisasjonen. De tre egypterne fortale derfor danske innvandringsmyndigheter åpent at de hadde en kriminell fortid i voldelige terrorgrupper. De fikk innvilget opphold.

I avhør innrømmet de senere at de gjorde dette for å få asyl.

I sin nye bok «Truslen indefra - De danske terrorister» forklarer forfatter og journalist Morten Skjoldager hvordan dette foregikk.

På 1990-tallet var terroriststempel ingen hindring for å komme inn i vestlige land, tvert imot kunne det hjelpe på søknaden, fordi disse søkerne risikerte hard straff i hjemlandene sine. Bare brudd på dansk straffelov kunne skape problemer.

- Danmark og de fleste europeiske land for øvrig hadde en meget liberal asylpolitikk. Det bærende prinsipp var at vi ikke ville sende tilbake folk til hjemlandet om de risikerte tortur eller dødsstraff. Og det gjorde radikale islamister, for de muslimske landene slo hardt ned på dem, sier Skjoldager til Dagbladet.

Asylpolitikken er en av grunnene til at Danmark fikk et stort islamistmiljø med militante medlemmer, mener forfatteren.
Är det en vettig och humanitär asylpolitik när bedragare och säkerhetshot inkluderas på riktiga skyddsbehövande flyktingars bekostnad? Nej. En civiliserad stat ska ha en generös asylpolitik. En sådan innebär att krigsförbrytare eller bedragare inte ska få ta riktiga skyddsbehövandes plats, och att staten också måste kunna vägra terrorister fritt uppehälle.

När Amnesty driver den motsatta linjen gör man sig irrelevant.